Forfatter:
Askill Harkjerr Halse Den ferske bomringen i New York blir viktig, både som bevis på at prising har en effekt på trafikken og som en test av det amerikanske politiske systemet.
First, we take Manhattan. Vel, ikke akkurat. 5. januar i år startet innkrevingen av bompenger på Manhattan i York, der det nå koster ni dollar å kjøre inn i bomringen. Da hadde allerede Stockholm hatt køprising siden 2007, og London siden 2003. I Norge har vi for øyeblikket bomringer i 14 byområder hvis jeg har telt riktig.
Bompenger, rushtidsavgift, køprising. Kjært barn har mange navn, eller er det det samme barnet? I Norge bruker vi stort sett begrepet bompenger, ettersom vårt bompengesystem er en videreutviklet versjon av tradisjonelle bompengeprosjekter der en betaler for å finansiere en ny vei. I Stockholm ble derimot bompengene innført med det klare formålet å regulere trafikken, ikke først og fremst å skaffe inntekter. Der bruker en begrepet trängselsskatt. Transportmyndighetene i New York omtaler bomringen som en congestion relief zone. I de norske byområdene med byvekstavtale blir bompenger også regnet som et virkemiddel for å unngå vekst i biltrafikken.
Men uansett hva en kaller det eller hva formålet er, er en viktig effekt av bompenger at økt pris gir mindre trafikk. For økonomer er dette en selvfølge, derfor blir vi overrasket når mange ikke tror på at pris virker. Men kanskje er ikke dette så rart. At en økning i prisen gjør at trafikken går ned betyr jo ikke at alle kjører mindre, det store flertallet kjører omtrent som før. I tillegg tenker folk trolig mest på hva de vil gjøre på kort sikt, og ikke på at vi over tid gjør mange endringer i transportvanene våre som henger sammen med pris og andre rammebetingelser.
Derfor er konkrete erfaringer og synlige endringer så viktige. I Bergen gikk trafikken gjennom bomringen i rushtida ned med 15 prosent da det ble innført rushtidsavgift i 2016. Etter at Tromsø fikk bomring i 2023, sank biltrafikken over Tromsøbrua og Sandnessundbrua med henholdsvis 9 prosent og 7 prosent, ifølge Statens vegvesens tellepunkter.
I New York har en selvsagt også fulgt med på effekten av bompengene. To studenter ved Brown University har laget Congestion Pricing Tracker, der en kan sammelikne reisetider på utvalgte strekninger før og etter bomringen kom. Dataene viser at trafikken flyter betydelig bedre. Et ferskt artikkelutkast viser at bilturene går 16 prosent raskere innenfor forretningsområdet på Manhattan. For alle bilturer inn til området har reisetidene gått ned med 8 prosent.
Når folk ser at køprising virker, øker også oppslutningen om tiltaket. Av innbyggerne i byen New York er det ifølge en meningsmåling nå flere som vil at bomringen skal bestå enn at den skal fjernes, en betydelig endring siden desember da flertallet var mot å innføre bompenger. I delstaten som helhet vil 40 prosent fjerne bomringen og 33 prosent beholde den, mens 27 prosent er usikre. Også i Stockholm så en at oppslutningen om køprising steg etter at det ble testet ut.
Dette bringer oss til den andre viktige rollen til bomringen i New York. 19. februar ga nemlig Trump-administrasjonen beskjed om den har trukket føderale myndigheters godkjenning av køprisingen. Guvernør i delstaten New York Kathy Hochul gjorde det umiddelbart klart at hun kom til å kjempe imot beslutningen. Delstatsmyndighetene fikk frist på seg til 21. mars med å avslutte innkrevingen, men dagen før ga transportminister Sean Duffy beskjed om at fristen var forlenget med 30 dager. Ingenting tyder på Hochul har planer om å følge denne ordren.
Dermed seiler bomringen på Manhattan opp som en viktig symbolsak i kampen om det amerikanske demokratiske systemet. Organiseringen av samferdselssektoren i USA er ikke mitt felt, men i utgangspunktet kan det virke rart at føderale myndigheter har noe de skulle ha sagt om en bomring på det lokale veinettet i en av storbyene. Samtidig mottar New York betydelige føderale midler til samferdsel, så regjeringen har også noen kort på hånda. Delstatsmyndighetene må også ha i bakhodet at selv om køprisingen har blitt mer populær, splitter den også demokratiske velgere.
Men for hver dag bomringen består, får vi mer data som viser at køprising gir mindre biltrafikk, bedre trafikkflyt og flere kollektivreiser. Skulle Trump lykkes med å stoppe innkrevingen for en periode, vil også effekten av dette trolig være synlig i dataene. Kanskje får vi demonstrasjoner for gjeninnføring av bompenger?
Har du noe på hjertet? Gode folk fra kunnskapsnettverkene og direksjonen i Polyteknisk Forening skriver her fritt om det de har på hjertet. Her finner du alt fra korte innlegg om aktuelle hendelser via mer løse refleksjoner om de store sammenhengene til lengre tekster om fagets betydning, alt innenfor rammen av bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. La deg utfordre og inspirere av nye og erfarne uredigerte skribenter!
Har du spørsmål eller innspill? Ta kontakt med PF Samferdsel
