Forfatter:
Janne Log Millioner fulgte dramaet mellom Hollywoodstjernene og det tidligere ekteparet Amber Heard og Johnny Depp. Saken var det største rettsdramaet siden rettsaken mot OJ Simpson. Men hvordan kunne Depp vs Heard bli en så stor sak? Hvordan kan så mye netthat oppstå mot en kvinne som hevder at hun har blitt mishandlet – etter metoo? Og hvorfor konkluderer en amerikansk jury forskjellig fra en britisk dommer?
I 2020 mente en dommer i Storbritannia at det var sannsynliggjort at Depp har forgrepet seg på Heard ved 12 anledninger. Saken ble så behandlet av en amerikansk jury, som konkluderte med at Depp ikke har forgrepet seg på Heard.
Nå har journalist Alexi Mostrous i Tortoise Media sammen med eksperter analysert bakteppet for Hollywood-dramaet. De har funnet at nesten alle tweetene var kritiske til Heard og mer enn 50 prosent av tweetene var fra ikke-autentiske kontoer. De har funnet bot-nettverk, som brukte AI-genererte bilder slik at de fremstod som ekte kontoer, som sendte ut mer enn 100 identiske pro-Depp meldinger på nøyaktig samme tid. De har funnet chilenske troll som tidligere hadde fokusert på å nøre opp under høyreorienterte spenninger i Chile, som skiftet fokus til pro-Depp, som la ut dusinvis av nesten identiske tweets – før kontoene ble slettet. Og de har funnet kontoer som da tvitret om positivt om Depp opptil 20 ganger om dagen, som i dag tvitrer positivt om det saudiske regimet og kronprins Mohammed bin Salman.
Hvorfor bruker stater som Saudi Arabia bots og troll til å påvirke meningene til fans – og kanskje jurymedlemmer – i en rettssak som dreier seg om partnervold i Hollywood? Ifølge Mostrous oppnår de både å slå tilbake på metoo-bevegelsen, svekke tilliten til rettstatene og svekke tilliten mellom to demokratier.
Depp vs Heard er ikke en enkeltstående sak. Rett før påske, så vi et lignende globalt drama med ulike konspirasjonsteorier, i forkant av at prinsessen av Wales offentliggjorde at hun fikk behandling for kreft.
Før prinsessen offentliggjorde at hun hadde kreft, florerte det med konspirasjonsteorier og rykter om hennes helse på sosiale medier. Nå mener britiske sikkerhetseksperter at rykteflommen var en koordinert påvirkningskampanje for å spre falske nyheter. Mange av ryktene er foret fra en hovedkonto, som andre falske kontoer, svarer på og deler desinformasjon fra.
Budskapene fra disse kontoene ser ut til å henge sammen med pågående kampanjer for å svekke Frankrikes omdømme, fremme de russiske valgenes integritet og sverte Ukraina som en del av den større krigsinnsatsen. Og nå har TikTok fjernet over 180 millioner falske kontoer – på bare tre måneder.
Disse sakene sier mye om kraften til å påvirke. Så kanskje ikke så rart at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i sine nye beredskapsråd sier pass på at informasjonen du får – og deler videre – er til å stole på. Det er et viktig råd. For i år skal milliarder av mennesker i mer enn 50 land stemme. Og det kanskje viktigste valget skjer i USA til høsten.
Har du noe på hjertet? Gode folk fra kunnskapsnettverkene og direksjonen i Polyteknisk Forening skriver her fritt om det de har på hjertet. Her finner du alt fra korte innlegg om aktuelle hendelser via mer løse refleksjoner om de store sammenhengene til lengre tekster om fagets betydning, alt innenfor rammen av bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling. La deg utfordre og inspirere av nye og erfarne uredigerte skribenter!